I et Unitarisk Felleskap har vi ikke et sett med dogmatiske oppfatninger vi vil gi og måle menneskets verd ut i fra. Men vi har idealer vi ønsker å jobbe mot, idealer du nok allerede føler du selv har. Det er nærmest universelle gode verdier som åpenhet, fellesskap, menneskeverd, nestekjærlighet – og det er lett å tenke på dem som litt hule, tomme. Det vil være vanskelig å finne en som ikke vil si seg enig i at disse idealene er gode, som ikke sier de «tror på» dem.
Men det er ikke tro vi er ute etter. Ikke troen på at disse idealene «finnes». I den eneste instansen de kan sies å «finnes» er når de er universelle – nestekjærlighet er bare en realitet om den er uten parenteser eller forutsetninger. Det er ikke det å tenke at disse ordene står for noe godt som er «oppgaven» for oss unitarer. Det er å gjøre disse selvsagte godene virkelige.
Buddhistene har et ord – Tulpa. En vanlig oversettelse er «tankeform». Et sted i listen over de mange paranormale evnene ulike buddhaer sies å ha fått idet de oppnådde nirvana er evnen til å skape en konkret, reell form i denne verden, gjennom dyp tanke og konsentrasjon. I noen jødiske myter er Golem ikke laget av leire, men av den hellige iveren «zeal» til en opplyst kabbalist. Menneskers religiøse og mystiske historie er full av denne forestillingen – at man gjennom kraftig tankearbeid eller fullstendig hengivenhet kan skape en radikal endring i virkeligheten – i fortellingene ofte en tjener eller en person som løser en slags motgang i den religiøses liv.
Nå, om du tenker at disse fortellingene er bokstavelig sanne eller ikke, så liker jeg Tulpa-bildet som en fortelling om kraften i forestillinger. Jeg tror at vi gjennom fokus, konsentrasjon og tanke rundt en idé eller et ideal kan gjøre det idealet til virkelighet. Ikke fordi tanken bokstavelig tar frysisk form foran oss, men fordi forestillinger former hvem vi er – og hva vi kan. Gjennom å fokusere på muligheten i noe du før tenkte var umulig, ved å ha idealet som mantra og sentral forestilling – kan du gjøre det mulig for deg selv å realisere en virkelighet du før ville fornekte. Det er ikke magi – det er psykologi.
Og det er dette som kan være arbeidet. Å plante i oss selv frøet som skal gjøre idealene virkelige. Å først gjennom tanke, så gjennom handling gjøre de felles godene til en realitet og verden til et bedre sted å leve – for alle.
Fra vugge til grav 