Mange blir litt forvirret når de først får høre om Unitar-tanken. Jeg vet jeg ble det. Jeg brukte noen minutter på å svelge det litt enorme jeg hørte. Unitar-tanken synes å romme alle former for tro, alle former for religion og filosofi. Hvordan går det an å praktisere noe sånt? Om du som unitar praktiserer de samme ritualene og har den samme troen som den katolske kirke, er du ikke da ganske enkelt en katolikk? Hvor ligger unitar-heten? Vel, det handler om åpenhet, som vi har diskutert tidligere. En katolikk tror nødvendigvis at hans «måte» å tilnærme seg verden og det hellige på er den rette, og den eneste rette. Som unitarer mener vi at det er opp til individet å finne og/eller definere sine egne rammer, sin tilnærming til verden, og sin tro. Det betyr også at tradisjonelle religioner er en legitim vei å gå. I motsetning til svært mange religioner og trossamfunn avviser vi ikke de andre som ugyldige, og holder opp vår egen vei som den ene sanne vei. Unitar-veien er bare én av mange veier å gå. Vi tenker nå at det er en god vei, en vei som fokuserer på åpenhet, mangfold og medmenneskelighet, men vil ikke fordømme de som tar en annen vei. I denne vei-metaforen er kanskje unitarismen mer som mange, mange stier gjennom den samme skogen.
Espen Dahl skriver i innledningen til sin bok «Det hellige»:
«[…] Det hellige vekker en erfaring av noe mer og annet i våre ellers fortrolige omgivelser. Denne erfaringen bærer i seg en mer eller mindre klar religiøs valør og frembringer bestemte typer respons hos mennesker. Med ‘respons’ mener jeg bestemte måter å tilnærme seg det hellige på, som overholdelse av bestemte forskrifter, bruk av symboler og ritualer.»
Det er verdt å legge merke til at denne definisjonen hverken forutsetter eller utelukker noen form for gudstro. Opplevelsen av det hellige er opplevelsen av «noe mer» enn det vi er vant med i verden, belyst av våre egne tanker om vår egen virkelighet. Kjernen i unitar-tanken inneholder ikke noen sterke, dogmatiske forskrifter (de sentrale idealene våre er demokratisk valgt), men er på den andre siden spekket med symboler og ritualer. Disse symbolene og ritualene kan være egne fra den hundreårige unitar-tradisjonen eller fra alle verdens religioner, mytologier og tankesett. Det er denne åpenheten – åpenhet for mennesker, for tradisjoner, for tanker – som er det spesielt unitariske. Og det individuelle hellige. Det hellige er ditt, det er din opplevelse, enten du holder noe hellig eller ikke, det er opp til deg å definere.
Fra vugge til grav 